Høsten er her, og for oss båtfolk betyr det ofte slutten på en herlig sesong på sjøen. Men før vi legger båten til ro for vinteren, er det en viktig jobb som må gjøres: vinteropplaget. Å forberede båten skikkelig for de kalde månedene er ikke bare lurt – det er helt avgjørende for å beskytte investeringen din og sikre at båten er klar for nye eventyr til våren. Dessverre ser jeg altfor ofte at viktige detaljer blir oversett, noe som kan føre til kostbare skader. La oss sammen gå gjennom de beste metodene for vinteropplag og se på de vanligste feilene du bør styre unna, slik at båten din får den vinterhvilen den fortjener.

Hvorfor er grundig vinteropplag avgjørende?

Mange tenker kanskje at litt kulde og snø ikke skader en robust båt, men sannheten er at vinteren kan være nådeløs. Frostsprengning er en av de største truslene. Vann som fryser utvider seg med nesten 10%, og kraften dette medfører kan sprenge motorblokker, rør, tanker og skroggjennomføringer – en kraft på titusenvis av pund per kvadrattomme, som kan forårsake betydelig skade. Interessant nok viser erfaringer fra forsikringsbransjen at frostskader ikke bare skjer i kalde strøk, men også i områder med mildere vintre – kanskje fordi man der tar lettere på forberedelsene. Utover frost er fuktighet en annen stor fiende. Kondens kan bygge seg opp under presenningen og inne i båten, noe som fører til mugg, jordslag og korrosjon på metall og elektriske komponenter. Drivstoff som blir stående over vinteren kan også brytes ned og skape problemer for motoren til våren. Et grundig vinteropplag handler derfor om å forebygge alle disse problemene, ta vare på båtens verdi og sørge for en problemfri start på neste sesong. Det er en investering i fremtidige gode opplevelser på sjøen.

Planlegging og grunnleggende forberedelser

Bestill plass og gjør en innledende sjekk

God planlegging er alfa og omega for et vellykket vinteropplag. Ikke vent til siste liten! Vinteropplagsplasser, spesielt i populære havner og båtforeninger, blir fort fulle. Som Pioner Boats påpeker, bør du bestille plass i god tid, enten du skal ha båten på land eller i en boblehavn, for å unngå stress og potensielt dyrere løsninger når kuldegradene nærmer seg. Før selve opptaket er det også lurt å gjøre en innledende sjekk av båten. Skal den løftes med stropper, marker gjerne hvor sårbare deler som givere, aksler eller drev befinner seg.

Grundig vask og inspeksjon

Det aller første du bør gjøre når båten er kommet på land, er en grundig vask. Fjern groe, skjell, rur og alger fra skroget med en gang – det er mye enklere før det tørker fast. En høytrykksspyler er et godt hjelpemiddel her, eventuelt supplert med egnede rensemidler for vanskelige flekker. Gå deretter over dekk og overbygg. Mens du holder på, benytt anledningen til å inspisere båten nøye for eventuelle skader som har oppstått i løpet av sesongen. Se etter sprekker i gelcoat, skader på propell eller ror, og andre ting som bør utbedres. Noter deg hva som eventuelt må repareres – vinteren er en fin tid for slikt arbeid.

Tømming og klargjøring innvendig

Rengjør båten grundig innvendig. Tøm båten for alt løst utstyr som puter, sengetøy, vester, tauverk, verktøy, elektronikk og personlige eiendeler. Dette reduserer ikke bare risikoen for tyveri betraktelig, men forhindrer også at tekstiler og utstyr blir skadet av fukt og mugg gjennom vinteren. Oppbevar disse tingene tørt hjemme. Husk å tømme alle skap og stuerom. En tom og ren båt er mindre attraktiv for skadedyr og gir bedre lufting.

Konservering av båtens systemer – hjertet og livsnervene

Motor og drivverk – unngå frost og korrosjon

Motoren er ofte den dyreste og mest kompliserte komponenten om bord, og den fortjener ekstra oppmerksomhet før vinteren. Feil eller mangelfull vinterkonservering av motoren er en av de vanligste årsakene til kostbare reparasjoner til våren. Det aller viktigste er å følge produsentens anvisninger for akkurat din motor – disse finner du i instruksjonsboken eller på produsentens nettsider. Prosedyrene kan variere noe mellom ulike motortyper og merker. Start med å kjøre motoren varm i ferskvann for å skylle ut salt og slam fra kjølesystemet. Dette kan gjøres med spylemuffe på utenbordsmotorer og drev, eller ved å koble en slange til sjøvannsinntaket på innenbordsmotorer. Deretter er det tid for oljeskift. Som Moory understreker, bør du bytte motorolje og oljefilter mens motoren fortsatt er varm – da renner den gamle oljen lettere ut, og du får med deg forurensninger og vannrester. Gammel olje inneholder syrer og partikler som kan tære på motoren innvendig gjennom vinteren. For innenbordsmotorer og drev må kjølesystemets sjøvannsdel frostsikres. Tøm systemet helt og fyll på med en blanding av ferskvann og frostvæske (propylenglykol anbefales da den er mindre giftig enn etylenglykol). Sørg for at frostvæskeblandingen sirkulerer i hele systemet ved å kjøre motoren til blandingen kommer ut eksosen. For utenbordsmotorer og drev, kontroller og bytt girolje – ser oljen melkeaktig ut, indikerer det vanninntrengning som må utbedres før frosten kommer for å unngå frostsprengning i giret. Sjekk også impelleren (vannpumpehjulet) og bytt den hvis den viser tegn til slitasje – dette er en billig forsikring. For å beskytte motorens indre deler mot rust og korrosjon under lagringen, brukes ofte ‘fogging oil’. Dette er en konserveringsolje som sprayes inn i luftinntaket/forgasseren mens motoren går på tomgang rett før den stoppes for vinteren. Oljen legger en beskyttende film på sylindervegger, stempler og ventiler. Sjekk også tilstanden til reimer, slanger og ledninger, og smør bevegelige deler som gass- og girvaiere. Til slutt, husk å lagre utenbordsmotoren i nedtiltet (vertikal) posisjon slik at alt vann renner ut.

Drivstoffsystemet – forebygg kondens og dieseldyr

Drivstoff som blir stående lenge kan forårsake problemer. Bensin taper oktan og kan danne avleiringer, mens diesel er utsatt for kondens og vekst av mikroorganismer (‘dieseldyr’), spesielt om tanken ikke er full. Det generelle rådet fra KLP og andre er derfor å fylle drivstofftanken nesten helt full (ca. 95%) før vinterlagring. Dette reduserer luftvolumet i tanken og dermed muligheten for kondensvann. Tilsett en drivstoffstabilisator i tanken – dette gjelder både bensin og diesel. Kjør motoren en stund (10-20 minutter) etter tilsetning, slik at stabilisatoren fordeler seg i hele drivstoffsystemet, inkludert slanger, filtre og eventuell forgasser eller innsprøytningssystem. Sjekk og bytt gjerne drivstoffilter og vannutskillerfilter som en del av vinterklargjøringen. Har du en eldre motor med forgasser, kan det være lurt å tømme forgasseren helt for drivstoff for å unngå avleiringer i dysene.

Vannsystemer og sanitær – tøm og frostsikre alt

Vi har vært inne på frostsikring av motoren, men glem ikke resten av vannsystemene om bord! Ferskvannstanken må tømmes helt. Det samme gjelder varmtvannsbereder, slanger, pumper og kraner i byssa og på toalettet. Blås gjerne gjennom rørene med trykkluft for å være sikker på at alt vann er ute. Toalettet må også tømmes og frostsikres. Skyll systemet med ferskvann og pump deretter inn giftfri frostvæske i både innløp og utløp, samt i selve skålen. Husk også eventuelle dusjer på badeplattformen og slanger for dekksspyling. Alle tanker (vann, septik) bør tømmes. Som Sea Tow påpeker, ikke glem lensepumpene – både manuelle og elektriske kan inneholde vannrester som kan fryse. Sjekk at alle ‘spygatt’ – det vil si dreneringshull i dekk eller cockpit designet for å lede bort regn- og sjøvann – er åpne og ikke blokkert av løv eller skitt. Sjekk også om det er vann i roret på seilbåter; dette må dreneres for å unngå frostsprengning.

Elektrisk anlegg og batteri – ta vare på strømkilden

Batteriene har det best om de tas vare på gjennom vinteren. Et utladet batteri kan fryse i stykker selv ved få minusgrader. Den beste løsningen, som anbefalt av blant andre Yamarin, er å lade batteriene helt opp, rengjøre polene, koble dem fra og ta dem med hjem for lagring på et tørt og frostfritt sted (men gjerne kjølig, rundt 5-10 grader). Vedlikeholdslad batteriene et par ganger i løpet av vinteren for å holde dem i toppform. Hvis batteriene må stå igjen i båten, sørg for at de er fulladet og koble fra hovedstrømbryteren eller minst én av polskoene for å unngå små strømlekkasjer som tapper dem over tid. Spray gjerne poler og koblinger med en beskyttende spray for å hindre korrosjon. Hvis du trenger strøm om bord til for eksempel en frostvakt eller avfukter, bruk kun godkjente skjøteledninger beregnet for utendørs bruk, for eksempel gummiisolerte kabler (type H07RN-F eller tilsvarende) med tilstrekkelig tverrsnitt for belastningen. Unngå bruk av varmeovner uten tilsyn – dette medfører betydelig brannfare.

Opplagsmetoder – på land eller i vann?

Opplag på land – stabilitet og riktig støtte

Generelt sett gir opplag på land den beste beskyttelsen mot is, hardt vær og potensielle lekkasjer. Skal båten stå på land, er det helt avgjørende at den plasseres på et stabilt og jevnt underlag. Sørg for at grunnen er fast, som Svedea anbefaler, og ikke kan gi etter for snøsmelting eller regn. Bruk en solid, tilpasset krybbe eller egnede båtstøtter, for eksempel justerbare stålstøtter. Plasseringen av støttene er kritisk. De må plasseres slik at de støtter skroget der det er sterkest, og vekten fordeles jevnt. Feilplasserte eller for få støtter, som BoatUS advarer mot, kan føre til at båten velter i sterk vind, eller at skroget får trykkskader. Plasser støttene så langt ut fra båten som mulig og bruk minst tre på hver side for båter over ca. 26 fot. For motorbåter er det spesielt viktig med god støtte under motoren akter. Moderne seilbåter med bred hekk og lettere kjølkonstruksjon kan også trenge ekstra støtte akter, da kjølen ikke nødvendigvis er konstruert for å bære hele vekten alene. Støttene bør sikres sammen med kjettinger eller solide stropper for ekstra stabilitet. Plasser gjerne solide planker eller kryssfinerplater under føttene på støttene for å hindre at de synker ned i bakken. Hvis båten lagres på henger, bør den palles opp for å avlaste dekk og hjullager, og hjulene kan gjerne tas av.

Opplag i vann – spesielle forholdsregler

Velger du å la båten ligge i sjøen, må du være forberedt på ekstra utfordringer og tilsyn. Sjekk forsikringsvilkårene dine nøye – ikke alle forsikringer dekker vinteropplag i sjøen uten videre, og det kan stilles krav til isfri havn (f.eks. boblehavn) eller andre tiltak. Is kan forårsake store skader, både ved å presse på skroget og ved å skade gjennomføringer. Sørg for at alle skroggjennomføringer under vannlinjen har stengekraner, og at disse er stengt når båten forlates (et krav i mange forsikringer). Frostsikring av alle vannsystemer om bord er enda viktigere enn ved opplag på land. Fortøyningene må være solide og dimensjonert for vinterstormer, som Redningsselskapet understreker, med gode rykkdempere og slitasjebeskyttelse der tauene går gjennom chocks eller rundt pullerter. Husk at vannstanden kan variere. Du må føre jevnlig tilsyn med båten gjennom vinteren, sjekke fortøyninger, lense båten ved behov (sørg for at automatisk lensepumpe har strøm og fungerer) og fjerne snø og is fra dekk, cockpit og eventuell presenning. Tung snø i cockpit kan potensielt senke båten hvis dreneringen (spygattene) tettes av is.

Tildekking og ventilasjon – beskyttelse mot vær og fukt

Uansett om båten ligger på land eller i vann (hvis den dekkes), er en god tildekking viktig for å beskytte mot snø, is, regn og smuss. Men her er det lett å trå feil. En tett presenning uten tilstrekkelig lufting er en sikker oppskrift på fuktproblemer, kondens og mugg. Fuktighet er en stille fiende som kan gjøre stor skade på interiør, treverk og elektrisk utstyr. Invester i en solid presenning av god kvalitet, gjerne formsydd eller krympeplast hvis budsjettet tillater det. Det aller viktigste er å bygge et solid stativ under presenningen. Stativet skal sørge for at presenningen får en bratt nok vinkel (minst 45 grader anbefales) slik at snø og vann renner lett av, og det skal bære vekten av eventuell snø som legger seg. Ikke la presenningen hvile direkte på båtens rekker eller dekk – bruk polstring der stativet eller presenningen kan gnage. Fest aldri presenningen i båtstøttene, da et vindkast i presenningen kan velte hele båten. Bruk heller vekter (f.eks. dunker fylt med sand eller vann/frostvæske) eller fest den i stativet med elastiske stropper. Og husk det kritiske punktet: Sørg for god ventilasjon! Lag åpninger i hver ende av presenningen, gjerne høyt oppe, slik at luften kan sirkulere fritt under dekket. Bruk av fuktslukere (‘torrbollar’) eller en elektrisk avfukter (hvis du har tilgang til strøm og det er trygt) kan også være svært effektivt for å holde interiøret tørt.

Stell av seil, rigg og annet utstyr

Har du seilbåt, bør seilene tas ned, skylles i ferskvann for å fjerne salt, tørkes grundig og pakkes bort på et tørt og luftig sted. Vinteren er en ypperlig tid for å levere seilene til en seilmaker for ettersyn og eventuelle reparasjoner. Det samme gjelder kalesjer og sprayhoods – rengjør, tørk, impregner og reparer ved behov. Hvis masten blir stående på, bør du vurdere å slakke litt på riggen for å redusere spenninger i vant og stag når temperaturen svinger. Rengjør og beskytt gjerne riggen og metallbeslag med egnet voks eller olje. Som nevnt tidligere, bør alt løst utstyr som fendere, tauverk, anker, redningsvester og sikkerhetsutstyr tas med hjem, rengjøres og lagres tørt. Sjekk utløpsdatoer på nødraketter og brannslukningsapparater – dette er viktig sikkerhetsarbeid som gjerne kan gjøres nå.

Vanlige feil mange gjør (og hvordan du unngår dem)

Selv om vinteropplag ikke er rakettforskning, er det lett å gjøre feil som kan få store konsekvenser. Vi båtfolk lærer ofte den harde veien, men her er noen av de vanligste fallgruvene det er lurt å være klar over, basert på erfaringer fra mange kilder:

• Utilstrekkelig frostsikring av motor og vannsystemer – den kanskje dyreste feilen.
• Dårlig eller feil montert båtdekke/presenning som samler snø og vann, mangler ramme, eller blåser av.
• Manglende ventilasjon under dekket, som fører til mugg, jordslag og dårlig lukt.
• Feil bruk eller plassering av båtstøtter, eller ustabilt underlag, som kan føre til at båten velter eller får skrogskader.
• Forsømt batterivedlikehold, som resulterer i ødelagte batterier til våren.
• Ikke stabilisert drivstoff eller fylt tanken tilstrekkelig, som gir startproblemer og/eller dieseldyr.
• Glemt å tømme/rense dreneringshull (spygatt) og lensepumper.
• Brukt uerfarne hjelpere eller hoppet over viktige steg i prosessen fordi man tror det ikke er nødvendig.
• Utilstrekkelig fortøyning ved opplag i vann, som ikke tåler vinterstormene.
• Glemme å fjerne løse verdisaker, noe som øker risikoen for tyveri og hærverk.

Benytt vinteren til vedlikehold og oppgraderinger

Selv om båten ligger trygt i opplag, betyr ikke det at båtlivet stopper helt opp. Vintermånedene er faktisk en ypperlig tid for å utføre vedlikehold, reparasjoner og kanskje til og med noen oppgraderinger du har drømt om. Som Atlantica og andre forsikringsselskaper påpeker, har verksteder og servicefolk ofte bedre kapasitet og kanskje til og med bedre priser enn i høysesongen. Planlegg og bestill større jobber i god tid, så er båten i tipp topp stand når vårsola endelig varmer igjen. En vellykket vinterkonservering er nøkkelen til en problemfri start på neste båtsesong!